For mannen på fjellet
Tveitakvitingen, 30.03.18 Berre blanke flater og veldig mykje lys. Ein flokk av motiverte sjeler skimtar toppen. Rekke og rad. Tett i tett. Dette var sosialt. Men samstundes så åpe og fritt. Fritt for tankar. Så stilt. Knas av ski og stav i harde slag mot bakken målar augonblikket med tilhørihet. Tilstedeværelse. Alt heime er borte. I går og i morgon er borte. For mannen på fjellet, kva plagar vel han? Eit gnagsår kanskje. Er kakaoen blitt kald? Men kva gjer vel det når varde