I det siste har eg tenkt mykje på kvifor eg skriv låtar. Eg trur eg tenkjer på det fordi det til tider er utruleg frustrerande og krevjande. Det er frustrerande fordi låtskriving handlar om å formidla kjensler. Men som du sikkert veit, kjensler er ikkje alltid lett å forstå seg på. Eg har også tenkt på det fordi eg stadig får kommentarar som "Så fint å sjå at du lev drømmelivet". Då spør eg naturleg nok meg sjølv om dette faktisk er drømmen? Kvifor brukar eg dagane mine på å

Live in the now - another cliché to tackle.... Biking is faster than walking. But if you don't know how to bike you don't get far, do you? I realize, I've tried to 'live in the now' meanwhile trying to figure out what it means to 'live in the now'. This is not a lesson on 'how to be present in the moment, though I've lately been learning that being present is more a synonym to acceptance than an antonym to rushing. Acceptance of where I am. Maybe less why and less when. Just

((I wrote this in 2 minutes. With pen and pencil. I didn't stop and I didn't think. It is written as thoughts, not as a grammatically correct essay. But I felt very confused today, and this needed to come out. Who am I...really?)) I am my own mind. I am my thoughts and my thoughts are me. They make my words and my words make us. I am my decisions. Even when they are wrong. But they aren't. A wrong decision is twice as right as no decision. So I am that, I own it, and I call i

I'm on mountain top when I think these words. A small one. In fact, only a hill. I can see the houses, starting only hundred meter further down, and stretching out like a carpet of cement-boxes, all the way over to the other mountain. A low and constant high frequency hum from the morning rush fills the elsewise quiet air. Just as I reach the top, the sun surprise me. Now the wet grass shimmers as gold and the winter-grey wood is a paradise. I sat down on a rock and followed

Det blir sagt at fridom er lykke. Det er målet, draumen, det er ultimatum. Men er ikkje eigentleg fridom det me er fødd med? Så gir me bort stykke etter stykke i form av forhold, arbeid, born og hobby. "Free as a bird" blir brukt om dei som enno har haldt att på fridommen sin. Og når ein snakkar om dei slår ein gjerne ut med hendene og ser mot himmelen som om...ja, som om er ein nettopp ein fugl som flyr akkurat kva han eller ho vil! Men...eg lurer på, dersom ein er ein slik

Eg lukkar døra til kvardagen. Til NRK P1, til bilar i kø, eldrande foreldre, til min tinderprofil, og til rekningane i skuffa. Og så opnar eg vindauga til fuglekvitter og minne om humlesus, eit lett vindkast, ein horisont langt der borte og rosa skyer. Og til eit rom inni meg der ord kan koma akkurat i den rekkjefølga og det humøret dei sjølv vil. Slik får eg vera gal og fullstendig urealistisk. Eg får reisa jorda rundt på eit flygande teppe. Eg kan trå inn ein draum og kjen

Det burde ikkje vera så vanskeleg å lytta til meg sjølv. Eg er jo tross alt meg heile tida. Eg er mine stillferdige sorger. Mine nattlige frykter. Eg er skamfulle skuffelsar som ti knivar i hjarta. Og eg er smilet som hoppar som eit barn barføtt i graset. Eg er viljen som slår til med ville idear. Eg er tankane som flyg i fallskjerm og undringa som seglar bortover ein stille våg. Eg er kjærleiken. Som klynkande sakn og utilgivelege tårer. Som heite hender og klamme netter. So

This is the story about the soil and the grass, and about not knowing in who's heart you belong. #Breakup // Theme: Love _______________________________________________________________________ Suddenly the grass decided "soil, I don't want to touch anymore". Told him to look the other way. The soil adored it's beautiful grass so much. "You need me" he said. "No, I need myself, I can't be two" Poor soil, what could he do? "Well, if that's what you want" he unwillingly agreed.

Kvifor set eg karakter på dagen? Kan den i heile tatt målast? Eg veg tilfredsstillelse opp mot personleg vekst. Eg målar fysiske resultat, kjensle av glede, latter, tårer, smil, og fysisk aktivitet. Eg måler stad og tid. Og mykje meir. Og på den måten får eg plassert dagen ein eller anna stad på skalaen. Tingen er; ein produktiv dag kan vera ein god dag, men den kan også være dårlig. Ein dag i sofaen kan kjennest som frihet og livet, men den kan også kjennast som sløs og dep